Nyheter

16. november 2018

Presentation at SLATE

A short introduction to the "Robot Assisted Education" project at Western Norway University College. Through the project we want to get first hand experiences with coding and robotics, in order to prepare future teachers for practical applications of this kind of technology.

The main goal is that students should be able to work with methods and tools that they can use in their own, future teaching practices.

We work with school robots from the Spanish company Aisoy.

Robot assisted education

4. november 2018

Presentasjon Webinarfestivalen 2018

Presentasjonen gir et innblikk i grunnlaget for og de første erfaringene fra prosjektet "Robotassistert undervisning" ved Høgskulen på Vestlandet. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å utvikle en metodikk for robotassistert undervisning gjennom konkret utprøving i undervisning ved HVL, i studentprosjekter og i samarbeid med grunnskoler. Vi jobber tverrfaglig for å utvikle nye lærings- og undervisningsformer knyttet til fysiske roboter.

Robotassistert undervisning – Webinarfestivalen 2018

Pedagogisk bruk av roboter har en faglig historie som går tilbake til blant andre Seymour Paperts arbeid på 1970-tallet. I løpet av det siste par årene har utviklingen skutt fart drevet av stadig rimeligere maskinvare, sensorer og systemer for talegjenkjenning og syntese. Rimelig robotteknologi er i ferd med å nå massemarkedet og mange av løsningene kan utvikles for bruk innen undervisning, ferdighetstrening og læring.

Skolerobotene kan programmeres ved hjelp av ScratchX, en videreutvikling av programmeringsspråket som Papert begynte på. Scratch er et blokkbasert programmeringsmiljø som etterhvert er velkjent i mange skoler. Dermed blir dermed mulig å utvikle en rekke undervisningsopplegg der elevene jobber å kode for robotene, samtidig som dette har høy overføringsverdi til andre tilnærminger til koding.

I prosjektet benytter vi skoleroboter fra det spanske selskapet Aisoy. Disse robotene er valgt på grunn av lav pris og velfungerende talesyntese uten tilkobling til nett. Det er dermed mulig å la elever selv eksperimentere med robotene uten bekymringer for store økonomiske kostnader eller personvern.

Jon Hoem presenterer – kanskje sammen med en robot. Ved eventuell tvil: her har roboten overtatt showet.



EKSEMPLER:

Videoen ovenfor viser et prosjekt Aisoy-roboten stiller spørsmål, gir svaralternativer og respons.

Nedenfor et litt mer eksperimentelt prosjekt der vi jobber mer med muligheter knyttet til koding og språk.

Til venstre ser vi et eksempel på kode der spesifikke blokker for Aisoy-roboten (berøring, talesyntese, lyseffekter og bevegelse) kombineres med kodeblokker fra den vanlige versjonen av Scratch. Dette gir svært mange muligheter, samtidig som programlogikken holdes oversiktlig.

Hvorfor roboter i skolen?

Vi jobber med roboter ut fra en tanke om at dette gir en annen inngang til koding. Vi ser koding som en måte å kommunisere på, ikke bare noe som skal automatisere operasjoner. Med det utgangspunktet blir tale et viktig grensesnitt. Vi ønsker at elevene skal få prøve seg på å lage ulike former for kommunikasjonslogikk, dvs at roboten registrerer informasjon og gir en (av elevene) programmert respons.

Personvern

Robotene har en rekke sensorer, blant annet mikrofon og kamera. Dermed må vi ta hensyn til elevenes personvern og unngå at vi plasserer en "overvåkningsenhet" i klasserommet. Det aller første som ble gjort i prosjektet var derfor å jobbe med Aisoy slik at robotene kan brukes uten å sende informasjon til en server (slik nesten alle andre roboter med talesyntese gjør).

Innlegget fra Webinarfestivalen:

17. august 2018

Introduksjon til prosjektet

Litt om bakgrunnen og hva vi kan tenke oss å jobbe med i de kommende månedene.

  • Utvikle metodikk gjennom utprøving i undervisning og i samarbeid med grunnskoler.
  • Jobbe tverrfaglig for å utvikle nye lærings- og undervisningsformer knyttet til fysiske roboter.
  • Jobbe eksperimentelt, men samtidig med forankring i tradisjonelle undervisningsmetoder.
  • Ta i bruk digital teknologi og rent fysisk, materielle arbeidsmetoder.

Ideen om "Wayne Gretzky Theory of the Future" er tatt fra en presentasjon av Alan Kay:

A good hockey player plays where the puck is. A great hockey player plays where the puck is going to be.

Et lignende perspektiv kan anvendes på teknologi i dag, f eks kan vi finne ut ganske mye om fremtidig bruk av roboter ved å benytte rimelige løsninger som lar oss simulere noe som kan minne om autonom intelligens.

Robotassistert undervisning – August 2018

16. juli 2018

Ethics & Morality of Robotics

Oxford Union Debating Chamber det tema var Ethics & Morality of Robotics.

Matthias Scheutz var en jeg hadde merket meg på forhånd. I vårt prosjekt blir språk og hvordan elever programmerer roboters tale noe vi skal undersøke. Scheutz paper "The Reliability of Non-verbal Cues for Situated ReferenceResolution and their Interplay with Language - Implications forHuman Robot Interaction" virker interessant i den sammenhengen. Videre Ben Kuipers. som nylig har publisert "How Can We Trust a Robot?".

Verd å høre på er også Francesca Rossi, som forsker på AI hos IBM (mest i betydningen Augmented Intelligence og ikke bare Artificial). Handler en del om IBMs Watson med andre ord:

I Oxford diskuterte de nevnte innlederne og resten av panelet hvorvidt roboter være i stand til å handle som selvstendige agenter og foreta moralske og etiske beslutninger på egen hånd. Fremskritt innen kunstig intelligens og maskinlæring betyr at roboter kan bli i stand til å erstatte mennesker i svært mange sammenhenger. Hva er de etiske implikasjonene av en slik utvikling? Hvordan forbereder vi oss på en slik fremtid?

Selve hovedkonferansen blir for teknisk for min del, men spørsmål knyttet til fremtiden for robotteknologi interesserer meg i høyeste grad. Passende nok hadde NRK samme dag en sak om de etiske sidene ved bruk av roboter innenfor helse og omsorg.