Nyheter
15. oktober 2019
Robot slam poesi
Dette prosjektet er en variant av 14641 sonetter, et tidligere "poetisk" forsøk med skoleroboten.
Denne gangen er inspirasjonen hentet fra rap battles. Her gjør robotens mangel på intonasjon at roboten selvfølgelig kommer til kort. Dermed får den prøve seg på en litt mer tilbakelent sjanger.
Oppsettet til høyre er en liten installasjon til Institutt for kunstfag sin kulturuke ved Høgskulen på Vestlandet, i Bergen.
Mye rart skjer når en forholder seg til ekte syntetisk tale. I siste versjon av robotens operativsystem har den fått ny stemme. Nå høres den mer ut som et barn. Det kler i og for seg figuren, men kanskje ikke akkurat denne teksten.
Roboten har i dette prosjektet to roller der den leser ut av to korresponderende lister. Hver liste har 36 tekstlinjer og vi har lagt inn en funksjon for at alle linjene må være gjennomlest før roboten begynner å velge fritt på nytt. For å oppnå dette må vi skrive referanser til de tekstlinjene som er valgt til nye lister, slik at vi kan sjekke hvilke linjer som er lest opp. Når alle linjene er lest opp sletter vi disse sjekklistene.
En liten stresstest gjennom natten endte med 4570 oppleste tekstlinjer. Den hadde det nok litt ensomt roboten, alene som den var på kontoret, men den holdt like standhaftig på med sitt dagen etter.
Les flere detaljer om hvordan dette prosjektet er løst på skolerobot.no.
Her finner du den komplette koden, som kan kjøres via Aisoy sitt tillegg til ScratchX (dette krever tilgang til en robot for full funksjonalitet).
I videoen går litt musikk i bakgrunnen. Med ny stemme og i et større lokale kommer roboten til å femsi teksten uten akkompement.
25. januar 2019
Kan vi ha (simulerte) samtaler med maskiner?
Under nettverkskonferansen på Notodden hadde Jon Hoem et innlegg om Robotassistert kunstguide. Innlegget om roboter som guider i forhold til kunst er knyttet til bruk av programmerbare roboter i skolen, og mer spesifikt: en søken etter å finne tangeringspunkter mellom tema som er aktuelle for kunst og håndverk og roboter som kan programmeres på ulike måter.
Talegrensesnitt – forstått som løsninger som gir oss mulighet til å styre ulike artefakter med stemmen – omgir oss i stadig økende grad. Med stadig synkende priser og størrelse når det gjelder hardware og forbedringer av TTS (Tale Til Skrift) vil stadig flere objekter rundt oss komme til å reagere på tale. Overgangen til talegrensesnitt har nok i første omgang større implikasjoner for språkfagene enn for Kunst og håndverk, men det er ingen grunn til at ikke alle fag vil måtte forholde seg til dette. Ikke minst fordi det vil føre med seg nye koblinger mellom det auditive og det taktile, et området som i dag er en blind flekk innen faget.
Guiden introduserer Paivi Laaksos arbeider på HVL-Kronstad.
Men, kan vi samtale med maskiner? Jeg fikk til dels betydelig og velfundert motbør på Notodden, nettopp knyttet til min påstand om at vi må venne oss til å "samtale" med maskiner. En presis definisjon på hva en samtale er for noe er ikke så lett å finne, men SNL.no har en artikkel om samtaleanalyse, der samtaler defineres som "kommunikasjon og sosial interaksjon mellom mennesker i både språklig og ikke-verbal samhandling i naturlige situasjoner". Samtale med maskiner bryter selvsagt sammen dersom vi legger "sosial interaksjon mellom mennesker" til grunn.
Kanskje er det bedre å snakke om simulerte samtaler med maskiner. Ikke minst i de sammenhengene jeg har snakket om dette. Det er tross alt snakk om ganske begrensede dialogtrær og selv om kompleksiteten økes vil det uansett være snakk om klare rammer for interaksjonen.
Kodingen av Aisoy-robotene kan gjøres svært enkelt. Prototypen som ble vist på Notodden er basert på et enkelt dialogtre der hver talte sekvens avsluttes med at brukeren velger mellom to veier videre. Dette er en løsning som minner litt om den som er benyttet i noen andre eksempler: der roboten stiller spørsmål og der den stiller spørsmål på bakgrunn av lister.
16. november 2018
Presentation at SLATE
A short introduction to the "Robot Assisted Teaching" project at Western Norway University College. Through the project we want to get first hand experiences with coding and robotics, in order to prepare future teachers for practical applications of this kind of technology.
The main goal is that students should be able to work with methods and tools that they can use in their own, future teaching practices.
We work with school robots from the Spanish company Aisoy.
A blogpost written after the presentation, reflecting upon the discussion.
4. november 2018
Presentasjon Webinarfestivalen 2018
Presentasjonen gir et innblikk i grunnlaget for og de første erfaringene fra prosjektet "Robotassistert undervisning" ved Høgskulen på Vestlandet. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å utvikle en metodikk for robotassistert undervisning gjennom konkret utprøving i undervisning ved HVL, i studentprosjekter og i samarbeid med grunnskoler. Vi jobber tverrfaglig for å utvikle nye lærings- og undervisningsformer knyttet til fysiske roboter.
Pedagogisk bruk av roboter har en faglig historie som går tilbake til blant andre Seymour Paperts arbeid på 1970-tallet. I løpet av det siste par årene har utviklingen skutt fart drevet av stadig rimeligere maskinvare, sensorer og systemer for talegjenkjenning og syntese. Rimelig robotteknologi er i ferd med å nå massemarkedet og mange av løsningene kan utvikles for bruk innen undervisning, ferdighetstrening og læring.
Skolerobotene kan programmeres ved hjelp av ScratchX, en videreutvikling av programmeringsspråket som Papert begynte på. Scratch er et blokkbasert programmeringsmiljø som etterhvert er velkjent i mange skoler. Dermed blir dermed mulig å utvikle en rekke undervisningsopplegg der elevene jobber å kode for robotene, samtidig som dette har høy overføringsverdi til andre tilnærminger til koding.
I prosjektet benytter vi skoleroboter fra det spanske selskapet Aisoy. Disse robotene er valgt på grunn av lav pris og velfungerende talesyntese uten tilkobling til nett. Det er dermed mulig å la elever selv eksperimentere med robotene uten bekymringer for store økonomiske kostnader eller personvern.
Jon Hoem presenterer – kanskje sammen med en robot. Ved eventuell tvil: her har roboten overtatt showet.
EKSEMPLER:
Til venstre ser vi et eksempel på kode der spesifikke blokker for Aisoy-roboten (berøring, talesyntese, lyseffekter og bevegelse) kombineres med kodeblokker fra den vanlige versjonen av Scratch. Dette gir svært mange muligheter, samtidig som programlogikken holdes oversiktlig.
Hvorfor roboter i skolen?
Vi jobber med roboter ut fra en tanke om at dette gir en annen inngang til koding. Vi ser koding som en måte å kommunisere på, ikke bare noe som skal automatisere operasjoner. Med det utgangspunktet blir tale et viktig grensesnitt. Vi ønsker at elevene skal få prøve seg på å lage ulike former for kommunikasjonslogikk, dvs at roboten registrerer informasjon og gir en (av elevene) programmert respons.
Personvern
Robotene har en rekke sensorer, blant annet mikrofon og kamera. Dermed må vi ta hensyn til elevenes personvern og unngå at vi plasserer en "overvåkningsenhet" i klasserommet. Det aller første som ble gjort i prosjektet var derfor å jobbe med Aisoy slik at robotene kan brukes uten å sende informasjon til en server (slik nesten alle andre roboter med talesyntese gjør).
Innlegget fra Webinarfestivalen:
17. august 2018
Introduksjon til prosjektet
Litt om bakgrunnen og hva vi kan tenke oss å jobbe med i de kommende månedene.
- Utvikle metodikk gjennom utprøving i undervisning og i samarbeid med grunnskoler.
- Jobbe tverrfaglig for å utvikle nye lærings- og undervisningsformer knyttet til fysiske roboter.
- Jobbe eksperimentelt, men samtidig med forankring i tradisjonelle undervisningsmetoder.
- Ta i bruk digital teknologi og rent fysisk, materielle arbeidsmetoder.
Ideen om "Wayne Gretzky Theory of the Future" er tatt fra en presentasjon av Alan Kay:
A good hockey player plays where the puck is. A great hockey player plays where the puck is going to be.
Et lignende perspektiv kan anvendes på teknologi i dag, f eks kan vi finne ut ganske mye om fremtidig bruk av roboter ved å benytte rimelige løsninger som lar oss simulere noe som kan minne om autonom intelligens.
16. juli 2018
Ethics & Morality of Robotics
Oxford Union Debating Chamber det tema var Ethics & Morality of Robotics.
Matthias Scheutz var en jeg hadde merket meg på forhånd. I vårt prosjekt blir språk og hvordan elever programmerer roboters tale noe vi skal undersøke. Scheutz paper "The Reliability of Non-verbal Cues for Situated ReferenceResolution and their Interplay with Language - Implications forHuman Robot Interaction" virker interessant i den sammenhengen. Videre Ben Kuipers. som nylig har publisert "How Can We Trust a Robot?".
Verd å høre på er også Francesca Rossi, som forsker på AI hos IBM (mest i betydningen Augmented Intelligence og ikke bare Artificial). Handler en del om IBMs Watson med andre ord:
I Oxford diskuterte de nevnte innlederne og resten av panelet hvorvidt roboter være i stand til å handle som selvstendige agenter og foreta moralske og etiske beslutninger på egen hånd. Fremskritt innen kunstig intelligens og maskinlæring betyr at roboter kan bli i stand til å erstatte mennesker i svært mange sammenhenger. Hva er de etiske implikasjonene av en slik utvikling? Hvordan forbereder vi oss på en slik fremtid?
Selve hovedkonferansen blir for teknisk for min del, men spørsmål knyttet til fremtiden for robotteknologi interesserer meg i høyeste grad. Passende nok hadde NRK samme dag en sak om de etiske sidene ved bruk av roboter innenfor helse og omsorg.