Skriv oppgave om skoleroboter

Skoleroboter som tema for studentoppgaver

Prosjektet "Robotassistert undervisning" ønsker å komme i kontakt med og hjelpe studenter som er interesserte i å skrive oppgaver om bruk av programmerbare roboter i skolen. Dette kan være mindre oppgaver, prosjekter knyttet til praksis og/eller mer omfattende bachelor- og masteroppgaver.

Dette innebærer muligheter for lån av roboter samt veiledning i tillegg til den ordinære veiledningen knyttet til oppgaveskrivingen.

I vårt prosjekt jobber vi spesielt med skoleroboter fra det spanske selskapet Aisoy. Vi er interessert i disse robotene fordi de er rimelige (koster omtrent det samme som en iPad), de er programmerbare, de har muligheter for talesyntese og de fungerer uten at de må være koblet til Internet.

Nedenfor er de som deltar i prosjektet fra FLKI ved HVL, Bergen. Vi har ført opp hvilke fagområder vi primært underviser innenfor, men ta gjerne kontakt også dersom du vil skrive en oppgave med hovedvekt andre fagområder. Dette gjelder alle fakulteter, ikke bare FLKI:

    • Jon Hoem (prosjektleder) – Kunst og håndverk
    • Andrea Eikset – Matematikkdidaktikk
    • Erlend Eidsvik – Geografi
    • Espen Helgesen – Samfunnsfag

Bakgrunn

Utdanningsdirektoratet har de kommende fem årene en omfattende satsing på Den teknologiske skolesekken fra 2018 til 2022. Dette er en tydelig satsing fra det offentlige og et sterkt signal om at kompetanse på konstruktiv, didaktisk bruk av teknologi vil være noe som etterspørres hos uteksaminerte studenter. Selv ordningen skal gi direkte bidrag til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering og tilgang til gode digitale læremidler.

Roboter er også i ferd med å finne en plass i barnehager. Her vil tilnærmingen være en annen enn i skolen, men mange av de grunnleggende prinsippene for interaksjon mellom barn og robot kan utforskes. Ikke minst synes roboter å kunne gjøre en forskjell innen spesialopplæring, uten på noen måte å være begrenset til dette.


Hvilke tema dere kan skrive om

Selv om dette dreier seg om ny undervisningsteknologi er mange mulige innganger til oppgaver som tar for seg roboter i skolen. Dere kan vekte det mot et litteraturstudium – det er gjort ganske mye i våre naboland – og/eller dere kan gjøre egne undersøkelser og tester ved hjelp av de løsningene vi har tilgjengelig. Prosjektet "Robotassistert undervisning" er særlig interesserte i oppgaver som inneholder en komponent der studenter utforsker roboter i bruk i konkrete faglige sammenhenger. Dette kan være knyttet til enkelte fag, men svært gjerne også tverrfaglige tema. Fagfornyelsen, fram mot nye læreplaner i 2020, legger opp til økt tverrfaglighet, særlig knyttet til de fagovergipende temaområdene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Informasjonsteknologi kan spille en sentral rolle innenfor alle de tre områdene. Det er også et politisk uttalt ønske at fagfornyelsen bedre skal inkludere estetiske uttrykksformer i morgendagens skole. Dette gjelder på tvers og griper inn i alle fag og hvor teknologi spiller en betydningsfull og økende rolle.

Noen ideer til spørsmål som det kan tas utgangspunkt i:

– Hvilket potensiale finnes i robotteknologi i ....?

– Hvordan bruke roboter i ....?

– Hvordan fungerer ulike robotløsninger i undervisningen?

– Hvilke tverrfaglige tema egner seg for roboter i undervisningen?

– Hvilke pedagogiske muligheter ....?

– Didaktiske utfordringer ved bruk av roboter i ....?

– Hva kjennetegner holdninger til roboter brukt i ....?

– Hvordan kan roboter brukt i ... samvirke med andre teknologier?

Etc

Et annet fokus vil være forholdet mellom elevenes og lærerens roller. En lærer kan benytte en robot på ulike måter for å invitere til dialog, samtale og interaksjon med elever.

– Hvordan utspilles forholdet mellom roboter og ... i ....?

– Er det sammenheng mellom engasjement og roboters fysiske bevegelse?

– Hvordan kan roboter i ... endre lærerrollen?

– Kan en robot motivere til bedre læring i ...?

– Hvordan påvirker en robots "emosjoner" elever i ...?

Etc

HRI – Human Robot Interaction – er et tverrfaglig felt i møtet mellom teknologifag, samfunnsvitenskap og hunmanistiske fag. Feltet er fremdeles relativt uutforsket, det finnes betegnende nok ingen etablert norsk betegnelse

Vi skal være litt forsiktige med å legge for mye i denne formen for laboratorieforsøk, men det er flere forhold som kan tyde på at en robots tilstedeværelse påvirker hvordan vi forholder oss til andre oppgaver. Roboten kan være en form for kontrollør, men også en form for motivator.

Hva kan prosjektet tilby deg som student

Prosjektet kan låne roboter til studenter som vil jobbe med disse for å teste teknologien. Både prøve seg frem og eventuelt med felttester i skole og barnehage.

Studenter kan få teknisk hjelp og annen rådgivning til sine prosjekter.

Prosjektet kan tilby veiledning i tillegg til det som tilbys gjennom ordinær veiledning ved oppgaveskriving.

Hjelp med kontakt og eventuell oppfølging ved praktiske studier i skoler og barnehager.

Litteratur mm

Først en link til hvordan dere kobler til roboten, samt noen kodeeksempler.

Dere kan også følge med på va vi finner frem til av nyheter som kan knyttes til bruk av roboter i skolen.

Så noen mulige referanser – en langt fra fullstendig liste:

Selv om denne boken drar på årene er det fremdeles en viktig referanse og bakteppe for bruken av roboter i skolen. Papert var sterkt inspirert av Jean Piaget og konstruktivismen, en retning hvor vi også finner John Dewey, men Papert utviklet dette i en egen form for problembasert læring (Constructionism)

En liten introduksjon før dere går løs på the real thing "Mindstorms: what did Papert argue and what does it mean for learning and education? ", Andy J. Ko

Både Piaget og Dewey ser den lærende som en som konstrukerer kunnskaper gjennom aktive handlinger. Dagens roboter fungerer innenfor digitale rammer, en sammenheng hvor det fort blir naturlig å trekke konstruktivismen videre mot et sosikulturelt kunnskapssyn – dvs at kunnskaper konstrueres gjennom møter med mange ulike aktører. Her kommer Lev Vygotsky selvsagt inn, men ikke minst svenske Roger Säljö. Hans bok Læring i praksis kan være en god inngang.

Dette er kappen til avhandlingen, men kapittel 3 – "Research perspectives and related work" – kan gi en del ulike tråder, hvor noen av disse kan nøstes opp.

To av artiklene til Serholt er "Teachers’ Views on the Use of Empathic Robotic Tutors in the Classroom" – Conference Paper, 2014, og "Breakdowns in children's interactions with a robotic tutor: A longitudinal study Author links open overlay panel".

Et mulig utgangspunkt for å diskutere hvordan ulike typer roboter virker inn på undervisningen. Talegrensesnitt er kanskje det mest interessante i vår sammenheng. Artikkelen tar ikke spesifikt for seg dette, men kan kanskje likevel være til inspirasjon

Litt usikker på relevansen, men artikkelen er av nyere dato og plukker opp nåen tråder fra Papert.

Her kan det være litt inspirasjon å hente, gitt at prosjektet er rettet mot bruk i grunnskolen og at det forsøker å sette opp noen sammenhenger mellom roboters funksjoner og lokale læringsmål.

Mitch Resnick, en av de som står bak programmeringsspråket Scratch, forklarer i et intervju i Edutopia hvorfor han mener at koding bør undervises i alle skoler. Han peker på noen svært vesentlige forhold knyttet til at koding handler om langt mer enn det realfaglige.

I denne artikkelen berøres problemstillinger knyttet til materialitet – det er sentralt, gitt at roboters fysiske tilstedeværelse er veldig annerledes enn rene datamaskiner. Eller er det det: hva går i tilfelle forskjellene ut på?

Her kan Robotter i dansk - fagdidaktisk analyse og perspektiver av Jens Jørgen Hansen muligens lede dere litt videre.

  • Bruk av digital teknologi handler også om å utvikle en forståelse for skillene og koblingspunktene mellom en fysisk og en simulert verden, et tema Sherry Turkle diskuterer i boken The Second Self (første gang utgitt i 2005).
  • ROBOTS @ SCHOOL

Her kan denne presentasjonen fra Webinarfestivalen også være relevant. F eks perspektiver knyttet til at teknologi må være rimelig og lett tilgjenegelig.


Under streken

  • "Man Computer Symbiosis" – J. C. R. Licklider IRE Transactions on Human Factors in Electronics, volume HFE-1, pages 4-11, March 1960

Mest for å synliggjøre at problemstillinger knyttet til interaksjon mellom mennesker og maskiner ikke er av ny dato.